Terapi for barn og unge

 

Ikke alltid like greit å være barn 

Noen ganger kan foreldre føles seg nokså hjelpeløse. De ser at barnet har det vondt, eller legger merke til at barnet ofte klager over hodepine, magesmerter eller andre diffuse plager. Legesjekk og samtaler med andre som kjenner barnet avdekker ikke hva som er problemet. 

Andre ganger er det nokså tydelig for de voksne hva årsaken til barnets mistrivsel kan være, men det er vanskelig å vite hvordan de skal håndtere problemet. 

Når barnet kommer til terapi, møter det en terapeut som har som sin viktigste oppgave å lytte til barnet og prøve å finne ut hvilket behov det har. Terapeuten skal ikke være mor, far, lærer eller lignende - med ansvar for oppdragelse eller opplæring - men en som støtter barnet i dets opplevelser. Terapeuten kan for eksempel være til hjelp for barnet ved å akseptere, og sette ord på, følelsene som barnet viser. Etter avtale kan hun også informere foreldre om viktige observasjoner og gi veiledning. 

Metodene som brukes tilpasses det enkelte barn. Lek i ulike former står svært sentralt. Tegning, bruk av bilder, plastelina og rollelek med ulike figurer og gjenstander brukes ofte. Barnet kan oppleve terapien som et ”fristed”, noe som i seg selv kan være positivt i en vanskelig livssituasjon.

Foreldrene er naturlige og nødvendige samarbeidspartnere når barn kommer i terapi. Avhengig av barnets alder avtaler vi i hvert enkelt tilfelle hvordan vi sammen kan bidra til at barnet får det bedre. 

Dersom foreldrene ønsker det, kan terapeuten etter behov samarbeide med andre instanser som barnets lege, ansatte i barnehage/skole eller andre instanser.

 

Ungdomstid - krevende overgangsfase 

Å være ung kan være spennende – og vanskelig. Nye krav til seg selv og fra omverdenen, forventninger om vellykkethet på ulike plan. Mange impulser gjennom medier, lite tro på seg selv.

Mange unge opplever usikkerhet, lav selvfølelse, uro og engstelse. Noen blir deprimerte og synes livet er vanskelig å leve. 

Foreldrene er fortsatt svært viktige i de unges liv, samtidig som lysten til løsrivelse er sterk.  Å snakke med andre enn foreldrene om det som er vanskelig kan være en god hjelp.

 

 Se eksempler om barn og unge som trenger terapi